Det nærmer seg snart slutten av skoleåret for oss her på Solborg. Vi hører folk snakker om det, og de fleste plannlegger sommeren, og gjør seg klar til nye eventyr på høsten. Men egentlig tror jeg ikke det har gått opp for noen at vi faktisk snart er ferdig med et år på folkehøyskole, dette året som skal være et av de beste årene i vårt liv, et år der vi bor sammen med 140 andre på vår egen alder i vårt eget lille samfunn, i boblen vår her på skolen. Gjennom alle årene med skole har jeg alltid drømt om å ha sengen min på skolen, og dette året har jeg faktisk hatt sengen min på skolen, og er trives veldig godt med det sånn. Det og faktisk kunne legge seg i sengen flere ganger i løpet av dagen er utrolig deilig, det blir man liksom aldri lei. Det blir hardt når jeg må tilbake til arbeid (hvis jeg finner noe arbeid) der jeg faktisk må gjøre noe i løpet av dagen, stå tidlig opp, og ikke minst må jeg ut døren og ta på meg andre sko enn de godt brukte crocsene. Det er mange uvaner en får på folkehøyskole, blant annet går mange flere timer i døgnet foran dataskjermen og til søvn. Uansett hvor mye jeg sovere her så klarer jeg alltids å sove et par ekstra timer på ettermiddagen. Men samtidig skal det bli deilig å få litt mer ut av dagene. Jeg ser mest fram til å kunne komme hjem når jeg vil om kvelden, og gå på byn akkurat når det passer meg, uten å ha "barnevakter" som skal passe på hele tiden. Jeg har alltid ventet på å bli 18 for å kunne bestemme fullt og helt over meg selv( ikke at jeg har hatt det så vanskelig på den biten før jeg ble 18), så det er et lite tilbakesteg å være 19 år på fhs.
Jeg hadde mye større forventninger til å lære noe innen foto dette året, enn jeg føler jeg har gjort. Når jeg begynte var jeg litt usikker på om jeg skulle satse på foto eller sykepleieren når jeg skal begynne å studere, så jeg hadde tenkt at i løpet av dette året så skulle jeg finne ut om foto var noe jeg ville fortsette med, og har nå bestemt meg for at foto er og blir en hobby for meg. Jeg hadde sett for meg at dette året hovedsakelig kom til å handle om foto, men det har det absolutt ikke gjort. Det jeg føler er at jeg har tatt mange fine bilder jeg er fornøyd med fra turene vi har vært på, og har jeg har tatt flere bilder i år enn noen andre år, så har derfor også utviklet meg til å bli en flinkere fotograf. Men nå har jeg også sett og funnet ut hvor mye man kan lære innen foto og redigering, og hvor lite jeg kan i forhold til hvor mye jeg vil kunne. Hvis jeg skulle valgt skole om igjen nå, så hadde jeg nok valgt en skole med en linje som hadde hatt mer fokus på fotografering og forhåpentligvis fått litt mer igjen fra skoleåret. En linje uten Global hadde nok hvert litt mer for meg, for de timene har vi stortsett sittet og hørt på foredrag, og jeg har ikke fått så mye ut av det. Hvis vi hadde brukt alle de timene vi bare har sittet i ro og heller brukt på foto, så hadde jeg nok vært mye flinkere enn det jeg er i dag. Jeg føler det står ting i brosjyren vi fikk da vi søkte vi skulle gjøre, som mer var et lokkemiddel en det vi faktisk har gjort.
Det er og kanskje hva vi gjør det til selv, det kan være at foto interessen i klassen ikke har vært så stor som forventet, og vi ikke har lært så mye av å jobbe sammen som vi kunne ha gjort. Eller at jeg ikke har vært nok engasjert når jeg kunne ha vært det, eller kanskje jeg ikke er så aktiv på fotografering som jeg inbiller meg at jeg er. I og med at vi har fotostudio på skolen hadde jeg kanskje håpet å kunne bruke det, lære det slik at jeg kunne brukt fotostudio andre steder, smarte triks og tips i photoshop, kunne leke med bilde hadde vært kjekt å være litt flink til, og kanskje blitt en smule mer kreativ. Jeg elsker å ta bilder, spesielt portrett bilder, og kan sitte time etter time på dataen for å se på bildene etterpå, og kunne uten tvil holdt på med dette hver dag. Jeg er veldig fornøyd med reisene vi har vært på der det bare kryr av motiver som roper etter å bli tatt bilde av, der går det ikke an å bli lei fotografering. Men det er mange uker utenom reisene, og når jeg egentlig har lyst å holde på med foto er det ikke noe gøy når vi heller må lage elevkvelder, eller heller ha gym en halvtime, og gå på viking museumer. Det er så mye tid som kunne blitt brukt annerledes, og når vi først gjør noe foto relatert i klassen har vi det veldig gøy sammen. På mandag hadde vi f.eks en foto dag der vi fikk 20 min på hver oppgave, og da ble folk litt giret, så til og med de som ikke er så foto interessert syns det var morsomt. Det er første gang vi har hatt en sånn dag, og det er en ting vi kunne gjort oftere gjennom hele året, så hadde vi både tatt bilder og hatt det kjekt sammen som klasse. Vi har nesten hver måned hatt en foto konkurranse, men den siste vi leverte var i februar, og vi har enda ikke fått noe resultat på den. Det blir så useriøst når det ikke går an å fullføre en sånn liten ting, hele tiden blir resultatene utsatt og utsatt, så nå kan de like godt bare la det ligge for det er ikke noe stas for noen å vinne den konkurransen når de ikke en gang gidder å bruke tid på resultatene. Nå skulle vi egentlig levere en ny konkurranse, men jeg har valgt å bare droppe det, for det er ikke noe poeng å levere til konkurranse når det uansett ikke blir gjennomført. Og det er slik jeg føler foto har vært dette året. Hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg heller valgt en skole der de har tid til å ha en foto klasse, der vi kunne lært ting mye fortere og brukt året til å bli flinkere, istedenfor å lære ting i siste liten. Men så ville jeg ikke vært foruten alle de jeg går på skole med nå, og alle de vennskapene jeg har fått her. Folkehøyskole handler jo om det å leve i fellesskap og det sosiale, og det føler jeg meg veldig fornøyd med her på Solborg, men jeg har kanskje gått feil linje der foto ikke er så høyt prioritert.
Så nå gleder jeg meg veldig til Januar, for da skal jeg og Camilla ut for å utforske denne store verden vi lever i, og da er det bare til å knipse i vei, dag ut og dag inn, helt til Camilla konfiskerer kamera, og vi blir uvenner og drar hjem (men det tror jeg ikke kommer til å skje altså). Jeg har hvertfall lært dette året at ting tar tid, og du hjelper ingen med å være uttolmodig, og hvis du vil ha noe gjort så må du gjøre det selv, for ingen kommer til å gjøre det for deg =) (Og dette har nok de hjemme alltid prøvd å si, men det man ikke vil høre, det hører man ikke) Så nå prøver vi å nyte den siste uken her på Solborg.
.jpg)
